Utrolig kjedelig! Våknet onsdags morgen og følte meg groggy. Tenkte at det kun skyldtes tante rød, men etterhvert som timene gikk ble jeg bare dårligere og dårligere. Halsen verket som bare det og det gjorde vont i lungene når jeg pustet. Satt under fleeze klær, pledd og dyne, men skalv som et aspeløv. Feberen steg og det var bare å finne senga. Torsdag tenkte jeg å sove på morgenen og så gruppearbeid etter lunsj, men nei, gruppearbeid fra morningen av. Var bare å stappe i seg smertestillende(ibux, paraset og paragin). Med tung kropp og feberen i sjakk var jeg på skolen noen timer. Når jeg kom hjem var jeg helt utslitt, så var bare å legge seg... I går forsvant stemmen. Litt komisk selvom det er vondt. Varierer mellom skurrete stemme og små pip, hehe.
Det er når man er syk man virkelig savner å bo hjemme hos far og mor. I alle fall kjenner jeg det. Savner mor som, når jeg var liten og syk, satte sitt liv på pause og gjorde alt hun kunne for at barnet(meg) skulle bli frisk fort. Savner den kjærlige hånden som leger seg på pannen min når jeg står bøyd over do. Den trygge hånden!
Nå er jeg voksen og bor alene, så må selv gjøre ting for å bli frisk... Innlevering av eksamensoppgaver til fredagen, men akkurat nå klarer jeg ikke jobbe med de. Er så sliten og har vondt. Orker ikke annet enn å holde meg under dynen forløpig... Tester ut alle gode(?) kjerringråd for å bli kvitt basiluskene...
En liten film fra mobilen:
2 kommentarer:
huff! masse god bedring!
Håpe du begynne å bli frisk no :)
Legg inn en kommentar