Jeg har i mange år kjent at mitt kall, innenfor arbeidsmarked, ligger i det å jobbe med psykisk utviklingshemmede. Jeg kan, som kommende vernepleier, jobbe med hva enn jeg måtte ønske i grunnen, MEN det er de psykisk utviklingshemmede jeg brenner for. Klart det kan forandre seg om noen år og da er det godt å vite at man har en utdanning som gir en frihet til å velge og jobbe innforbi det meste :) Bacheloroppgaven til gruppa mi handler blant annet om multifunksjonshemming, dette har ført til at jeg har begynt å tenke enda mer på hva det vil si å være "normal" eller "unormal" - derfor ble det A for ANNERLEDES ;)
Hva vil det egentlig si å være annerledes? For hva er egentlig normaliteten? Det finnes jo ingen i denne verden som er like, så hvordan kan vi slå fast hvilke mennesker som er "normale" og hvilke som er "unormale"? Liker ikke de ordene der når de brukes i den forbindelsen!!
" Dersom vi skal høre dem iblant oss som snakker med en annerledes stemme,
trenger vi annerledes ører."
(Daryl Koehn)
Og sist, men ikke minst: Vi, "normale", har UTROLIG MYE å lære av de vi kaller "unormale"!!
Q: Hva tenker du? :)
6 kommentarer:
Så flott at du blir med på ABC i ord og bilder:)
Jeg skrev en kommentar på nettsiden din angående noe du skrev i kommentar hos meg. Det var før jeg hadde sjekket listen her.
A for annerledes!
Ja, hva er normal da??
Jeg blir gjerne sett på som innenfor normalen, men føle rmeg på mange måter annerledes.
På en måte er det jo dumt at vi putter hverandre i bås slik og kun dem som kommer innenfor visse rammer, kan bli betegnet som normale...
Jeg har en tante med downs. Hun er over 60 år og ble født på en tid da de ble gjemt bort og verken naboer eller andre skulle vite om dem.
Men min mormor nektet.
Hun lot min tante få leve et fullt liv - gjøre akkurat det samme som storesøsteren hennes gjorde (min mor) og der min mormor ble møtt med hånlige ord for dette "misfosteret" så hevet bare min mormor hode og vendte det døve øret til - eller noen ganger tok hun til motmæle også.
Jeg vokste opp med med tante og for meg var hun normal som noen. Stor ble derfor forundringen da jeg oppdaget i en alder av ca 5 år at min tante fikk mye negativ oppmerksomhet når vi var ute blant folk og ble sett på som "unormal". Jeg forstod det ikke. Jeg kunne ikke begripe hva som skulle være så galt med henne at alle glodde på henne og noen sa stygge ord...
Det er gjerne slik vi burde være - vi normale - møte andre med et lite barns åpne sinn og se på alle som potensielle venner og ikke som unormale som vi ikke vil ha noe å gjøre med!!
Lykke til med oppgaven din! Den høres spennende ut!
Sikke et flot indlæg om dit fag, din uddannelse og ikke mindst din holdning til de "anderledes".
Jeg er, desværre, færdig med faget efter 25 år som socialpædagog (vernepleier) i Danmark, men jeg har den dybeste respekt for dine ord og genkender mine egne tanker som ny i faget for mange år siden.
Lykke til med bacheloropgaven :-))
Så flott A-innlegg du har laget! Her i verden bør det være plass til alle. Annerledes, ja vel, i mitt hjerte er alle mennesker like mye verd.
Annerledes i den forstand du velger jo slett ikke det enkleste yrke hva gjelder utfordringer.
Ei heller blir du heller ikke pengemessig rik av det heller.
Etter mitt skjønn burde ditt valgte yrke være mye bedre betalt. Så er det sagt.
Hei
Et nydelig og tankevekkende innlegg på A.
Sååå bra innlegg!! Gjett om de trenger en som deg til å tale deres sak...
Ganske så frekke og uvitende av de som ser på de som annerledes!!
Har en venninne med en datter som er sterkt multihandicapet.. Noen ganger stirrer hun på meg med et bestemt blikk og da vet jeg hun skal si noe så da kommuniserer vi telepatisk.. Den unge damen er meeeeget klok:-)
Masse hilsen fra Randi
Legg inn en kommentar