ABC: C for Cygnini

Bokstaven C er vanskelig å få dekt. Velger derfor et latinsk ord for å få det til :) Se andres C bidrag :)

Jeg, som andre, må ty til det latinske språket for å løse denne bokstaven. Er langt inne i bachelorskrivinga mi om kommunikasjon så tenkte først communicare og redegjørelse for ulike hjelpemidler man kan bruke om man ikke har språk. Dog tenkte jeg at dette kanskje ble kjedelig, så velger i stede cygnini for svane.

En liten svanefamilie i Breiavannet(Stavanger)

Noen få av dere vet at en av mine største lidenskaper er fotografering. Det er min inspirasjon -og motivasjonskilde. Mangler jeg energien til skolearbeidet så hjelper det med en liten fototur ute i Guds skjønne natur eller en liten shoot i stua. Da kan jeg fortsette med ny giv :)

Nært innpå to svaner på Stokkalandsvannet(Ganddal, Sandnes)

Dog var det ikke det jeg skulle skrive om nå, men om cygnini eller om svaner om du vil :) Svaner er noen majestetiske fugler. Går aldri lei av å fotografere dem. De er så flotte motiver og det skal godt gjøres å få et dårlig bilde av et så flott motiv! Dog synes jeg de ser litt rare ut når de er på vingene, men elegante når de lander :) Når en skal fotografere f.eks. svaner, så er det lurt med litt lokkemat for å få de nærmere deg ;) Ha med en pose med brød så kommer du ganske så nært innpå de - 18-55mm objektivet var det eneste jeg trengte til alle disse bildene :) Og innimellom spiste den ene svanen fra hånden min - det er stort!

Fins det noe vakrere?

I Norge og på den nordlige halvkule har vi bare hvite svaner, mens svanene på den sørlige halvkule har en fjærdrakt med blanding av sort og hvit. Svaner er de største fuglene i andefamilien, og er blant de største flygende fuglene, kan veie opptil 15 kg. Kjønnene har like fjærdrakter, men hannen er generelt større og tyngre enn hunnen.Svaner danner monogame par som holder sammen i mange år, ja, gjerne livet ut. Tenk så flott!

 På leting etter noe mat

Cygnus olor er det latinske navnet på svanene jeg har bilder av. På norsk vil det si Knoppsvane. Få ganger har jeg sett Sangsvaner. Svartsvane, Svarthalssvane, Trompetsvane og Dvergsvane kan jeg ikke huske å ha sett. Dog vil jeg gjerne se de og forevige de på bilder ;)

For å se alle disse bildene uten collagene, kan du stikke inn her ;)

Infoen, som ikke kommer frem av egne erfaringer og meninger, er hentet fra Wikipedia så hvor korrekt det som står er, kan ikke jeg avgjøre =P Holder meg unna Wikipedia når det gjelder skoleoppgaver, nettopp på grunn av usikkerheten til validiteten til tekstene der :)

ABC: B for BARNDOM

 ABC i ord og bilder følger alfabetet, så etter A kommer B. Og etter min A for annerledes har jeg valgt at min B står for barndom :) Kanskje mer spesifikt, min barndom!

En lykkelig barndom er den beste gave som står i foreldrenes makt å skjenke.

Mary Cholmondeley

Vel, jeg vil tørre å si at jeg hadde en lykkelig barndom. Jeg hadde(les: har!) foreldre som elsket meg og søsknene mine og som elsket hverandre! Jeg hadde gode venner! Jeg hadde det flott! Jeg fikk vokse opp i ei lita bygd hvor alle kjente alle og trivdes godt. Hadde ingen bekymringer. Levde rett og slett i nuet(nåtiden). Det er jo det unger gjør. De tar en dag av gangen og lever et bekymringsløst liv,- i alle fall det de skal ha lov til å gjøre. Barn skal få kjenne at livet er godt å leve. De skal slippe å bekymre seg for morgendagen. Et barns barndom skal være fylt med glede og være fri for bekymringer, mener jeg.

Jeg fikk vokse opp i den vakreste landsdelen i Norge - altså nord Norge. Nærmere bestemt et lite sted i flotteste Vesterålen. Vi hadde det så godt. Hadde verdens beste lekeplass rett utenfor ytterdøra. Ja, vi var flinke til å leke i naturen. Og SÅ herlig det var,- leke i skog, mark og fjære! Slik lekeplass ønsker jeg for mine eventuelle barn :)

Jeg tenker ofte tilbake til den gode tiden. Dager fylt med latter, lek og sang. Man hadde ingen store krav eller forventninger å leve opp til. Man fikk være barn! Det er en tid fylt med utrolig mange gode minner. Minner jeg kan huske tilbake til ved å se i album, men også minner som ligger inne i hodet mitt og gleder meg på gråe dager :) Dog er det også noen vonde minner. For pluttselig en dag tok denne lykkelige barndommen slutt. Pluttselig skulle ikke lenger skogen, marken og fjæren få være min lekeplass. Pluttselig.... Ønsker ikke å gå i detaljer, for bare å tenke på dette fyller øynene med tårer, skjønner dere, men det ble en stor sak pga Stat og kirke. En sak som resulterte i at min familie flyttet fra denne vakre bygda og helt ned til østlandet. Vondt! Men midt i denne smerten fikk vi oppleve hvor godt det er å bo i ei lita bygd. For de aller fleste i bygda stod sammen med oss i denne saken. De ville ikke at vi skulle flytte. De kjempet med oss!! Tenk SÅ flott! Jeg kommer aldri til å glemme det! Husker fremdeles en dag en journalist skulle ta bilder av oss til en artikkel foran fjøsen vår. Familien vår stod fremst og i ryggen(bak oss) stod mange mennesker sammen med oss. Glemmes ei! 

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg den dag i dag misliker dem som gjorde at vi måtte flytte derfra. Det er så mye vondt jeg kunne sluppet! For hva skjer når en nordlandsjente kommer til et sted hvor de ikke er vant med nordlendinger? Et sted hvor sleipe unger bor som har liten kunnskap om den delen av Norge som er nord for Trondheim! Jo, en blir mobbet! I disse ungers øyne er du en j**** same som har forlatt lavoen din og reinsdyrsflokken! Tenk så fæle mange unger er! Så når vi flyttet var ikke slutten av barndommen min lengre bekymringfri. Den var ikke lenger full av glede. Den fyltes mer med tårer enn smil. Jeg bekymret meg ofte for morgendagen på grunn av mobbingen. Jeg lengtet ofte hjem. Hjem til den koselige bygden hvor man ikke ble mobbet for å være noe man ikke var. Klart var det nok erting der hjemme i nord, men det er stor forskjell på uskyldig erting og grusom mobbing!

Det er nå 12 år siden vi flyttet fra den vakre bygda der oppe i nord. Jeg har levd halve livet mitt der og halve livet mitt i sør, MEN det er nord Norge som ligger mitt hjerte nærmest! Det er nord Norge som er mitt hjemme! Slik er det og slik vil det alltid være. Derfor bærer denne nordlandspia på en drøm om å en gang få flytte hjem igjen.

Men på tross av det vonde som satte en stopper på barndommens lykke, så hadde jeg verdens beste barndom: for jeg hadde foreldre som elsket meg og ville mitt beste. Ja, jeg har verdens beste foreldre! Har vært heldig i det valget ;)

Tilslutt vil jeg dele med dere noen ord en venn av meg ofte har sagt til meg:

Fortiden er bare en liten brikke i fremtiden. 
Det er nåtiden som er gjeldene hvis fremtiden skal bli bra 

ABC: A for ANNERLEDES

Da har Petunia satt i gang en 3. runde med ABC på norsk og eg vil forsøke å være med :)

A'n min står for ANNERLEDES. I disse dager jobbes det med bacheloroppgaven her i gården :) Er siste innspurt av det 3 års lange studiet. Spennende og skremmende!

Jeg har i mange år kjent at mitt kall, innenfor arbeidsmarked, ligger i det å jobbe med psykisk utviklingshemmede. Jeg kan, som kommende vernepleier, jobbe med hva enn jeg måtte ønske i grunnen, MEN det er de psykisk utviklingshemmede jeg brenner for. Klart det kan forandre seg om noen år og da er det godt å vite at man har en utdanning som gir en frihet til å velge og jobbe innforbi det meste :) Bacheloroppgaven til gruppa mi handler blant annet om multifunksjonshemming, dette har ført til at jeg har begynt å tenke enda mer på hva det vil si å være "normal" eller "unormal" - derfor ble det A for ANNERLEDES ;)

Hva vil det egentlig si å være annerledes? For hva er egentlig normaliteten? Det finnes jo ingen i denne verden som er like, så hvordan kan vi slå fast hvilke mennesker som er "normale" og hvilke som er "unormale"? Liker ikke de ordene der når de brukes i den forbindelsen!!

" Dersom vi skal høre dem iblant oss som snakker med en annerledes stemme, 
trenger vi annerledes ører."
(Daryl Koehn)

Er blitt veldig glad i det sitatet og synes det sier mye bra! Jeg tenker sånn: Vi som velger å jobbe med psykisk utviklingshemmede, de som gjerne blir sett på som annerledes, vi har annerledes ører. Vi skal tale de svakestes sak. Og være deres stemme på de arenaer hvor folk ikke hører de med annerledes stemme! Og når jeg først er inne på det med stemme: Alle har en stemme! Om den formidles med verbalt språk(snakking) eller non verbalt språk(mimikk, kroppsspråk) spiller ingen rolle. Viktig å huske at alle har en stemme selvom de ikke har snakker som en foss gjennom munnen!

Og sist, men ikke minst: Vi, "normale", har UTROLIG MYE å lære av de vi kaller "unormale"!!

Q: Hva tenker du? :)