Mandagstema: Portrett

Valgt selvportrett jeg :)
Denne jenta driver nå og river seg i håret. Er eksamensinnlevering til fredag, men oppgavene er så som så med. Sykdom har hindret meg. Ble syk for en uke siden og er fremdeles syk..., men målet skal nåes! =)

Grunnen til at jeg valgte halvt ansikt på portrettet av meg selv er fordi jeg ikke helt trives foran kamera. Jeg synes ikke jeg passer der liksom ;) Også er det jo også greit å slippe å vise hele ansiktet sitt på nett om man ikke vil det ;)

Back to skrivinga :)
Sjekk andres portretter her ;)

Ha en fortsatt fin kvinnedag, alle damer =)

Kos dere med denne:  
Da Gud hadde skapt Adam og Eva, sa han; Jeg har 2 gaver. Den ene er kunsten å kunne tisse stående.."den vil jeg ha, avbrøt Adam. Eva nikket. Adam ropte og skrek av glede, rente rundt i Edens have og tisset på trærne og løp langs stranden, hvor han tisset i mønster i sanden. Gud og Eva betraktet den glade mann og Eva spurte; hva er den andre gave? Gud svarte; Hjernen Eva, hjernen!!

Syk.no

Utrolig kjedelig! Våknet onsdags morgen og følte meg groggy. Tenkte at det kun skyldtes tante rød, men etterhvert som timene gikk ble jeg bare dårligere og dårligere. Halsen verket som bare det og det gjorde vont i lungene når jeg pustet. Satt under fleeze klær, pledd og dyne, men skalv som et aspeløv. Feberen steg og det var bare å finne senga. Torsdag tenkte jeg å sove på morgenen og så gruppearbeid etter lunsj, men nei, gruppearbeid fra morningen av. Var bare å stappe i seg smertestillende(ibux, paraset og paragin). Med tung kropp og feberen i sjakk var jeg på skolen noen timer. Når jeg kom hjem var jeg helt utslitt, så var bare å legge seg... I går forsvant stemmen. Litt komisk selvom det er vondt. Varierer mellom skurrete stemme og små pip, hehe.

Det er når man er syk man virkelig savner å bo hjemme hos far og mor. I alle fall kjenner jeg det. Savner mor som, når jeg var liten og syk, satte sitt liv på pause og gjorde alt hun kunne for at barnet(meg) skulle bli frisk fort. Savner den kjærlige hånden som leger seg på pannen min når jeg står bøyd over do. Den trygge hånden!
Nå er jeg voksen og bor alene, så må selv gjøre ting for å bli frisk... Innlevering av eksamensoppgaver til fredagen, men akkurat nå klarer jeg ikke jobbe med de. Er så sliten og har vondt. Orker ikke annet enn å holde meg under dynen forløpig... Tester ut alle gode(?) kjerringråd for å bli kvitt basiluskene...

En liten film fra mobilen:

♩♫♪ æ har mine svake sida, men dæm gode e så mang fleir ♩♫♪

Det er ikke rent skjeldent jeg angrer på ting jeg har gjort. Ofte går jeg med dårlig samvittighet for å ha såret en som betydde mye for meg, sagt noe stygt om en venn eller gjort andre dumme ting. Ofte angrer man! Jeg er SÅ redd for å såre folk, for jeg vet alt for godt hvor vondt det er å bli såret...

Noen ganger angrer man på ting man har gjort, selvom man innerst inne vet at man gjorde rett. Da tenker jeg selvfølgelig ikke på baksnakking, for det er aldri rett å gjøre..., men det er noen valg man gjør her i livet som er rette å gjøre selvom man i neste øyeblikk har dårlig samvittighet for at man gjorde som man gjorde.

For eksempel er det rett å slå opp med typen når forholdet virkelig ikke fungerer. For i den situasjonen ville det vært galt og fortsette. Det her her min dårlige samvittighet som regel dukker opp. Rett etter bruddet treger man på at man gjorde som man gjorde, men når tiden går kjenner man at det var rett. Det er i slike stunder at denne nydelige sangen, Diamanten, til Chand Torsvik dukker opp i sangarkivet i hodet mitt. Da synger jeg den ofte om igjen og om igjen helt til jeg skjønner at den dårlige samvittigheten bare må forsvinne, for den har ingen grunn til å være der. Jeg gjorde et valg, det såret, men det var et rett valg. For: jeg behandlet han godt og var snill :) , men det var ikke nok og det fungerte ikke.. Sier ikke man skal gi opp når forholdet møter litt motgang, men når det ikke er noe å jobbe videre med, skal man da fortsette?

Q: Hva tror du?

Hadde litt på hjertet som jeg bare måtte få ut :)

Kanskje æ aldri behandla dæ så godt som æ skull

kanskje æ aldri sa dæ det æ skull ha sagt

Kanskje æ aldri såg dæ, som æ burd ha gjort

og dæm tåran som e grått, for min skyld

Kunn æ skru tebake tida, og rett opp alle feil

æ har mine svake sida, men dæm gode e så mang fleir

Og om du smila i mot mæ av glede igjen

skull æ ha trøsta dæ å sagt, det vil gå bra min venn

Kanskje va æ itj testede når du trængt mæ som mest

kanskje va æ for blind te å velge rett

Kanskje lar du mæ itj længer få lov te å kom inn

og vil du tru mæ når æ sei at mårradan vil vinn

Og kunn æ skru tebake tida, og rett opp alle feil

æ har mine svake sida, men dæm gode e så mang fleir

Om du smila i mot mæ av glede igjen

skull æ ha trøsta dæ å sagt, det vil gå bra min venn

Det vil gå bra min venn….